Forskningsmeldingen fra våren 2009 introduserte et «nytt målbilde» i norsk forskningspolitikk: mindre ensidig fokus på ressursvekst og mer på mål, prioritering og resultater. Vekst er fortsatt ett av målene, men det berømmelige mål om at FoU innen 2010 skal utgjøre tre prosent av BNP, hvorav én prosent fra offentlige kilder, ble erstattet med det løsere «Regjeringen vil fortsette å øke bevilgningene til forskning i årene framover». Med en realvekst på 5,3 prosent må det målet sies å være innfridd så langt; i forhold til de i alt fem budsjetter som denne regjeringen har lagt fram, er det en høyere vekst enn i to av dem, lavere enn i de øvrige to. 

I 2010 ser forskningsbevilgningene også ut til gjøre et veritabelt sprang i retning av én prosent av BNP innen 2010, slik det framgår av figuren. Etter at forskningsbevilgningene på 2000-tallet har ligget mellom 0,72 prosent på det laveste (2001) og 0,79 prosent på det høyeste (2002-2004, 2007), øker prosentandelen til 0,89 i 2009 og 0,92 i 2010. Dersom en også, slik statsråden vil, legger til det anslåtte bortfall av skatteinntekter på 1,1 mrd. kr som skyldes bedrifters adgang til skattefradrag for FoU-utgifter under SkatteFUNN-ordningen, er målet så godt som nådd med 0,97 prosent. Men denne dramatiske «framgangen» skyldes i all hovedsak det kraftige tilbakeslaget i norsk økonomi i 2009 og 2010.  

Ett mål på hvor høyt regjeringen prioriterer forskning i forhold til andre formål er forskningsbevilgningenes andel av det samlede statsbudsjettet. Figur 1 viser at denne andelen lå i underkant av 3,5 prosent fram til 2005, mens den deretter har ligget godt over 3,5 prosent, med 2007 som høyeste nivå. Anslaget for 2010 er 3,75 prosent. Den betydelige veksten fra 2006 av skyldes delvis en oppjustering i etterhånd av estimatene av forskningsinnholdet i budsjettene for årene 2006-2008. Justeringen ble foretatt da ny faktainformasjon ble tilgjengelig i FoU-statistikken for 2007, mens tidligere anslag bygde på erfaringstallene i FoU-statistikken for 2005. Etter dette er hovedbildet at forskningsbevilgningenes andel av statsbudsjettet er klart høyere fra og med 2006 enn foregående år. Figuren gir likevel et vel flatterende bilde av denne veksten fordi en del av økningen fra 2005 til 2007 skyldes en utvidelse og endring av statistikkgrunnlaget i 2007 knyttet til helseforetakene. 

Budsjettforslaget for 2010 samsvarer et stykke på vei med Forskningsmeldingens nye hovedmål. Ut over «fortsatt vekst» utgjør disse for det første fem strategiske mål - «globale utfordringer»; «bedre helse og helsetjenester»; «velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse»; «kunnskapsbasert næringsliv i hele landet» samt «næringsrelevant forskning på strategiske områder». Forslaget er særlig sterkt rettet mot «globale utfordringer». Det er kraftig vekst i bevilgningene til forskning for å møte klimautfordringene. Forskning på fornybar energi, karbonfangst og -lagring øker med 300 mill. kr og når dermed det minimum på 600 mill. kr som ble fastsatt i Klimaforliket fra 2008. Dessuten økes bevilgningene til «annen klimaforskning» med ytterligere 50 mill. kr. Det er derimot lite i 2010-budsjettet som adresserer andre globale utfordringer som Forskningsmeldingen fremhever, slik som hav og matsikkerhet. I tilknytning til helseprioriteringen er det en viss vekst i øremerkede midler til Forskningsrådets forskningsprogrammer og forskning i regi av helseforetakene, mens «velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse» i første rekke styrkes med en økning på 5 mill. kr i bevilgningene til utdanningsprogram og mindre vekstposter.  

Blant sektornøytrale tiltak for næringsrettet FoU («næringsliv i hele landet») som øker i 2010, er ordningen Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd som får en vekst i forhold til saldert budsjett 2009 på 25 mill. kr. Det er en viss dobbel bokføring av noe av denne veksten siden 7 mill. kr av den også er knyttet til Klimaforliket. De øvrige 18 mill. kr skal bl.a. sikre videreføring av prosjekter som ble igangsatt med ekstraordinære midler til BIA på 75 mill. kr i tiltakspakken for arbeid i 2009. Inngåtte forpliktelser i 2009 og tidligere er så store at Forskningsrådet har trukket utlysingen av nye midler til BIA i 2010. Nærings-ph.d.-ordningen får økte bevilgninger i 2010 med 50 mill. kr, ikke til nye stipend, men til dekning av helårskostnaden av nye stipend i 2009. Bevilgningen til FoU-kontrakter er på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2009; det innebærer at ekstrabevilgningen på 65 mill. kr i tiltakspakken for arbeid ikke videreføres. SkatteFUNN-ordningen videreføres med de økninger i maksimalsatsene som ble foretatt i tiltakspakken for arbeid. Midler fra de regionale forskningsfondene kan delvis ses som tiltak for å fremme utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet.  

Prioriteringen «næringsrelevant forskning på strategiske områder» favner vidt: «mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT, nye materialer/nanoteknologi». Området med størst vekst i budsjettet 2010 med hele 185 mill. kr - romforskning - står imidlertid ikke på listen. Marin bioprospektering øker med minst 19 mill. kr, og vil dessuten nyte godt av vekst i bevilgningene til Barents 2020-programmet; fagfeltet er del av regjeringens nordområdesatsing. Maritim FoU får en viss vekst gjennom MAROFF-programmet. Så vel maritim som annen næringsrettet FoU knyttet til energi og miljø er omfattet av den store klima/energi-satsingen. Det bevilges ellers 100 mill. kr til pilot- og demonstrasjonsprosjekter i miljøteknologi.  

Målstrukturen består for det andre av fire tverrgående mål knyttet til forskningssystemets funksjonsevne og effektivitet - «et velfungerende forskningssystem»; «høy kvalitet i forskningen»; «internasjonalisering» samt «effektiv utnyttelse av resultater og ressurser». Disse prioriteringene følges i 2010-budsjettet opp gjennom betydelig vekst i bevilgningene til vitenskapelig utstyr og internasjonalt forskningssamarbeid. 

De helt nye midlene fra de regionale forskningsfondene har næringspolitiske formål, men er også knyttet til målet om «velfungerende forskningssystem». Det bevilges imidlertid ikke midler til nye, øremerkede rekrutteringsstillinger fra 2010, og bevilgningene til fri forskning i Norges forskningsråd har ingen vekst. Bevilgningen på 50 mill. kr for å stimulere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) skal bidra til strukturelle endringer i det høyere utdanningssystemet og kan benyttes både til forsknings- og utdanningsformål.  

Alle opposisjonspartiene har i alternative budsjettforslag for 2010 lagt inn til dels betydelige økninger i bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Som vanlig er Venstre det mest ambisiøse partiet på de fleste postene, bl.a. med svært mye ny kapital i forskningsfondet (73 mrd. kr), økte basisbevilgninger i høyere utdanning (350 mill. kr) og mange nye stipendiatstillinger (600). 

Også de andre opposisjonspartiene vil utvide kapitalen i forskningsfondet, om enn i betydelig mindre grad enn Venstre: KrF med 25 mrd. kr, Høyre med 10 mrd. kr (øremerket utstyr) og FrP med 15 mrd. kr. FrP dekker inn 6 av de 15 mrd. kr ved å foreslå å nedlegge de regionale fondene, og 5 mrd. er til nytt energiforskningsfond som partiet foreslår etablert. 

Alle opposisjonspartiene vil også øke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler betydelig, de vil ha mer midler til vitenskapelig utstyr, på noe ulike måter og i noe ulikt omfang, og de vil styrke SkatteFUNN-ordningen, bl.a. ved å fjerne tak på timesatser og -innsats som ble innført i 2007. Av opposisjonspartiene er det bare FrP som ikke foreslår å øke tallet på stipendiatstillinger og å utvide studiestøtten til 11 måneder. 

Høyre og Venstre vil styrke bevilgningene til Norges forskningsråd betydelig. Begge partier vil øke bevilgningene til ordningen «brukerstyrt innovasjonsarena» med 50 mill. kr - etter at utlysingen for 2010 ble trukket tilbake da det viste seg at veksten i de ordinære budsjetter ikke gir rom både til nye prosjekter og til å videreføre aktiviteter basert på midler i tiltakspakken i januar 2009. I disse to partienes forslag ligger det også forslag om å styrke Forskningsrådets midler til fri forskning. 

Det meste av de fondsmidler som FrP foreslår å inndra fra de regionale forskningsfondene i 2010, skal styrke Norges forskningsråd. FrP foreslår også å styrke medisinsk forskning med 100 mill. kr. Som en del av inndekningen i sitt budsjettforslag har FrP foreslått kutt i forskningsposter under flere departementer; det gjelder i størst grad Olje- og energidepartementet, og flere av kuttene angår programmer i Norges forskningsråd. 

Venstre og FrP vil begge øke rammene for FoU-kontrakter under Innovasjon Norge med 50 mill. kr. Høyre vil øke bevilgningene til petroleumsforskning (Petromaks) med 50 mill. kr og til miljøteknologi, bl.a. innenfor maritim virksomhet, med 115 mill. kr.