Universitetsavisa ved NTNU melder at universitetets selskap for teknologioverføring, NTNU Technology Transfer AS, opplever et fall i inntekter. Selskapet, forkortet TTO, er ett av flere som ble startet i kjølvannet av lovendringer i 2003 som ga universitetene et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskningsresultater, og som overførte eiendomsretten til kommersialiserbare resultater fra den enkelte forsker til institusjonen. NTNU TTO hadde rekordstore 34 millioner i inntekter i 2008, og for i år ser det ut til at dette går ned med rundt 10 millioner. Hovedårsaken sies å være næringslivets tilbakeholdenhet med å investere i forskningsbaserte nyskapingsprosjekter på grunn av finanskrisen. Det uttrykkes imidlertid bekymring for at FORNY-programmet, som er alle de norske TTO-enes viktigste og mest stabile finansieringskilde, kommer til å redusere sin støtte til aktørene som arbeider med kommersialisering av forskning. Dagens FORNY-program utløper ved årsskiftet, og selv om det kommer til å avløses av et lignende program, er det i skrivende stund ennå ikke klart hvordan aktiviteten skal videreføres. 

Finanskrisen til tross, de største bedriftene i Europa fortsatte å øke sine investeringer i forskning og utvikling (FoU) i 2008 etter flere år med vekst. FORINN-portalen (forinn.no) viser til Europakommisjonens rapport «EU Industrial R&D Investment Scoreboard» som ble lagt fram i midten av november. Rapporten omhandler FoU-investeringene i de 1000 største bedriftene i EU og de 1000 største utenfor - norske foretak er dermed i den siste gruppen. EU-bedriftene økte sine FoU-investeringer med 8,1 prosent i 2008, til kommisjonens glede vesentlig mer enn bedriftene i både USA og Japan. StatoilHydro er størst blant de norske på en 230. plass på «utenfor-listen». Hadde Norge vært EU-medlem, ville selskapet gått inn på 80. plass, rett over den irske farmasiprodusenten Elan og den danske vindmølleprodusenten Vestas. Ni norske foretak er på topp 1000-listen utenfor EU, 8 er teknologi- og industribedrifter (vi regner Telenor blant dem), og den niende er DnBNor. Målt i FoU-utgiftenes andel av selskapenes omsetning, scorer Tandberg høyest, etterfulgt av Eltek, Kongsberg-gruppen og Kongsberg Automotive.  

Det er godt kjent at kvinnene er i flertall blant studentene ved norske universiteter og høyskoler. Slik er det nå også i Europa, OECD-området og mange andre land, rapporterer utdanningsråd i den norske EU-delegasjonen, Hanna Marit Jahr, på delegasjonens hjemmeside. Selv om kvinner fortsatt ligger noe bak når det gjelder avlagte doktorgrader og lønnsinntekt, er det mennenes situasjon som skaper debatt og bekymring. Et fellestrekk på tvers av landegrenser er at gutter gjør det dårligere i det grunnleggende skolesystemet og oftere dropper ut. De kommer dermed ut av systemet med utdanninger som ikke gir innpass på arbeidsmarkedet. Årsakene til forskjellene er ikke godt kjent, og mange land strever med å finne effektive tiltak for å bøte på situasjonen. 

Som beskrevet i Helge Strand Østtveitens artikkel på side 16-17, er University of California-systemet (UC) i krise. På tross av mer enn 700 millioner dollar i føderale stimuleringsmidler, har universitetet nylig annonsert at det øker studentenes egenbetaling med 32 prosent for å dekke inn et budsjettunderskudd på en milliard dollar. Universitetet søker samtidig å styrke sin støtteordning for fattige studenter. New York Times’ blogg «Room for debate» har fått fem ekspertkommentarer til situasjonen. Skillelinjene er skarpe; noen er svært kritiske til økt studentbetaling, det strider mot universitetets eget idégrunnlag og sentrale strategidokument fra 1960-tallet om gratis høyere utdanning. En kommentator mener at utdanning ved UC fortsatt er «a great bargain», mens en annen synes at studentbetalingen burde økes enda mer, og at argumentet om «fattige studenter» brukes som et skjold mot nødvendige endringer i et overvokst universitetsbyråkrati og en fagstab som bruker stadig mindre av sin tid til undervisning. En viss enighet råder om bakgrunnen for krisen: delstaten Californias svake investeringer i høyere utdanning over flere tiår og generelt mangelfulle økonomiske styring. Lederskribentene i New York Times, kanskje ikke uten et visst regionalt stikk, kaller California for «The Drama Queen», og diskuterer ulike årsaker til at verdens 8. største økonomi er beryktet for budsjettdramatikk og økonomiske kriser - selv i gode tider i verdensøkonomien. 

Evnen til å utnytte energiressurser i kraftverk er uttrykt ved termodynamikkens andre lov. Virkningsgraden for et kraftverk forteller hvor mye arbeid vi får ut av et kraftverk i forhold til det vi maksimalt kunne ha fått ut. I figuren vises det hvordan virkningsgraden henger sammen med verdens kunnskapsnivå i termodynamikk, og hvordan sprang i virkningsgrad henger sammen med ny grunnleggende kunnskap, jf. Marginalia-spalten. Figuren viser at vi enda ikke har nådd maksimal verdi (noe over 80 %).