Denne evalueringen har som mandat å gi et bilde av hvorvidt tiltaket Den kulturelle skolesekken fungerer ut fra målsettingene, og gi grunnlag for å justere kurs og fatte beslutninger om hvordan tiltaket skal videreføres. Evalueringen skal gi en vurdering av arbeidet som er gjort hittil, samt bidra til at gjennomføringen av DKS videreutvikles og styrkes, både med hensyn til kvalitet og effektivitet. Videre skal evalueringen avdekke eventuelle styrker og svakheter av innholdsmessig, organisatorisk, strukturell og annen art. Det er fra Kultur- og kirkedepartementet som oppdragsgiver påpekt at evalueringen må belyse forholdet mellom de statlige aktørene og mellom statlige og regionale aktører. I tillegg skal sekretariatet for Den kulturelle skolesekken evalueres. Mandatet omfatter også spørsmålet om hvorvidt tiltaket er tilpasset elever med særlige behov.

Ut over mandatet for evalueringen og presiseringene som er gitt fra oppdragsgiver, har vi i vårt prosjektforslag til evalueringen lagt vekt på å få fram erfaringene fra kommune-, skole- og elevnivået (det lokale nivået). Innenfor rammen for evalueringen har det derfor vært en ambisjon å skape et bilde av erfaringer på alle nivåene og hos flest mulig aktører, og av relasjonene mellom alle nivåene og flest mulig av aktørene som er involvert i DKS.

I pressemeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet i mai 2006 i forbindelse med tildelingen av DKS-midler for skoleåret 2006-2007, går det frem at tiltaket er blitt en varig ordning. «Som resultat av en målrettet politisk satsing og en entusiastisk innsats fra både skolene og kulturlivet, er Skolesekk-ordningen nå etablert som et varig tiltak over hele landet.»¹ Dermed er ett av suksessmålene for tiltaket allerede oppnådd, og dette vil ha betydning for evalueringens vurderinger. DKS-tildelingen for skoleåret 2006-2007 omfattes ikke av evalueringen.

Evalueringen har jobbet i forhold til flere problemstillinger som skal bidra til å besvare mandatet. I evalueringen vil vi ta for oss hvordan aktivitetene er initiert, valgt ut og iverksatt. Dette gjelder spørsmål om innholdet i aktivitetene, at tilbudene ifølge suksessmålene skal ha høy kvalitet, bredde og regularitet, og gjenspeile kulturelt mangfold, og hva de ulike aktørene får ut av dette. Det vil også bli lagt vekt på hvordan aktivitetene er organisert og hvordan kommunikasjons- og samarbeidslinjene går i tiltaket, at ordningen ifølge suksessmålene skal være for hele grunnskolen, ha basis i læreplanen, samarbeid mellom kultur og skole, og lokal forankring. Relasjonene mellom lokale, regionale og nasjonale aktører blir evaluert med særlig henblikk på demokratiseringselementet i DKS, at «alle skal eie» ifølge suksessmålene.

Implementeringen av Den kulturelle skolesekken og hvordan dette kan fungere som en varig ordning, vil bli evaluert med hensyn til effektivitet og kvalitet. Ett fokus er hvordan nasjonale aktører har bidratt til å drive prosjektet frem mot en varig ordning. Et annet hvordan dette erfares av ulike aktører på regionalt og lokalt nivå. Spesielt vil dette spørsmålet være aktuelt i forhold til evalueringen av sekretariatet for Den kulturelle skolesekken.

Organisatorisk og økonomisk vil det være avgjørende hvilke handlingsrom som er utviklet gjennom implementeringen av tiltaket, og hvordan nytten av disse vurderes i forhold til videreføringen. Det er også aktuelt å se nærmere på noen av prosessene som har frembrakt de rapporterte resultatene i løpet av implementeringsfasen. Vi vil se på hvordan aktivitetene har utviklet seg for å forstå den interne dynamikken i prosjektet som helhet og i enkelttiltak, for på denne måten å avklare styrke og svakhet ved hvordan aktivitetene har vært etablert, organisert og styrt. Vi har ikke hatt mulighet til å studere prosessene parallelt med aktivitetene, men kan gjøre rekonstruksjoner av spesielt interessante prosesser. Problemstillingen knyttet til dette er:

Innholdsmessig vil det være avgjørende hvordan et slikt handlingsrom er utnyttet i møtet mellom kunst og kultur, elever og skolens aktører. Vi vil se nærmere på hvordan hovedarbeidsområdene er fulgt opp. Vi vil være spesielt oppmerksomme på hvordan innhold og kvalitet er utviklet i forhold til styringssignaler som er gitt. Det vil kunne ha betydning både hvordan de har endret seg over tid, er fortolket over tid og hvilke aktører som har deltatt i dette. Problemstillingene knyttet til dette er:

Vi har lagt vekt på å se på DKS-tiltaket som et utviklingstiltak som har preg av å være en implementeringsprosess. Dette gir mulighet for å kunne besvare mandatets spørsmål om DKS i fremtiden. Problemstillingene knyttet til dette er:

Det har vært et ønske fra KKD sin side at evalueringen spesielt skal ta opp hvordan tiltaket er tilpasset elever med særlige behov. Dette utgjør en problemstilling i evalueringen og er tatt opp i møtet med alle informanter.

Det er interessant å se nærmere på forholdet mellom de mål styringsdokumentene gir, og handlingsrommet de ulike aktørene har etablert og tatt i bruk. Dette vil gjelde de statlige og regionale aktørene generelt i denne evalueringen. Følgende problemstilling gjelder kravet om at sekretariatet for Den kulturelle skolesekken i ABM-utvikling skal evalueres spesielt:

Evalueringen omhandler Den kulturelle skolesekken de tre årene fra 2003 til 2006 og fokuserer på at utviklingsprosjektet skal bli varig ordning, noe det også er blitt ifølge pressemeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet datert 12.5.2006. Å kunne gi anbefalinger om varige strukturer er ifølge mandatet viktig. Disse anbefalingene ses i sammenheng med suksesskriteriene for Den kulturelle skolesekken.

Mandatet foreskriver en helhetlig evaluering av DKS. På grunn av Den kulturelle skolesekkens komplekse struktur med mange aktører på ulike nivåer, samt oppdragsgivers ønsker i forhold til evalueringen, har det vært nødvendig å foreta mange intervjuer. Innenfor rammen for oppdraget har vi løst dette ved å arbeide for å sikre representativitet og relevans i utvalget av informasjon. Vi har intervjuet til sammen 134 personer i forbindelse med evalueringen. Under følger en oversikt over hvordan de ulike elementene og datakildene kan deles inn, og antall personer er oppgitt i parentes. Vi vil deretter beskrive nærmere kriterier for utvelgelse av de forskjellige informantene og datakildene, og metodene som er brukt for å framskaffe de ulike dataene om DKS.

Stortingsmeldingene fra begge departementene, har vært av de viktigste kildene til dokumentstudiene, i tillegg til innstillinger til Stortinget angående Den kulturelle skolesekken. Vi fikk i en periode tilgang til sekretariatet i ABM-utvikling sine mapper og dokumentasjon fra fylkene. I tillegg fikk vi gjennomgå dokumenter fra arbeidet i ABM-utvikling i perioden 2001-2003.

En sentral kilde i pilotfasen og i utvelgelsen av informanter har vært nettsidene til aktører som på en eller annen måte var aktuelle informanter, eller for å velge ut slike informanter blant nasjonale aktører, fylker, kommuner, skoler, organisasjoner, institusjoner, etc. Opplysningene vi søkte på nettsidene var bakgrunnsinformasjon, organisering, DKS-tilbud osv. Dette er gjort som forberedelse og som tillegg til de opplysningene vi har fått fra intervjuer med de enkelte aktørene. Vi har erfart at informasjonsmengde og kvalitet varierer på nettsidene. I tillegg til den informasjonen vi har oppsøkt via internettet, har vi mottatt forskjellige former for informasjonsmateriale fra de ulike aktørene i forbindelse med intervjuene.

I starten av evalueringen gjennomførte vi totalt 18 pilotintervjuer som ledd i en videre planlegging av evalueringen. Formålet med pilotintervjuene var å få kunnskap om og kjennskap til ulike sider ved DKS slik ordningen ble erfart og vurdert av ulike aktører. Pilotintervjuene ble gjennomført både som telefonintervjuer og ansikt-til-ansikt-intervjuer og hadde ulik varighet. Det ble lagd spørsmål i forkant av de ulike intervjuene, og selve intervjuet ble skrevet ned i notatform i løpet av intervjuet. Informanter i pilotintervjuene var ulike aktører som har befatning med DKS: To personer som hadde vært med i arbeidet med Den kulturelle skolesekken fra starten i 2001 og tepresentanter for DKS-koordinatorer i fem fylkeskommuner rundt om i Norge (med disse ble det foretatt tre telefonintervjuer og to ansikt-til-ansikt-intervjuer). I tillegg ble det gjort pilot-intervjuer med DKS-koordinator i to middels store bykommuner. Det ble gjort intervju med to representanter for museer (per telefon), og med to representanter for nasjonale aktører i DKS (per telefon). Det ble gjennomført samtaler med en representant for Utdanningsdirektoratet og en for sekretariatet for Den kulturelle skolesekken i ABM-utvikling som ledd i forarbeidet med spørsmålslistene. Det ble foretatt et pilotintervju med en elev fra målgruppen og med en lærer som arbeider med 4.klasse-elever for å gjennomgå spørsmålene til elevguiden. Det ble også foretatt en gjennomgang av et pilotskjema med en representant for sekretariatet fra ABM-utvikling.

I tillegg til at pilotintervjuene var informative i forhold til presiseringen av problemstillinger i evalueringen, bidro intervjuene til å klargjøre tematiske og begrepsmessige forhold blant aktørene som har hatt betydning for evalueringen. Sekretariatet i ABM-utvikling har dessuten bistått oss med å kommentere et pilotutkast av spørsmålslisten til egenevalueringsspørsmålene som ble sendt ut til fylkeskommunene.

Valget av intervjuform, delvis strukturerte intervjuer, har vært begrunnet med at vi måtte sikre oss at kompleksiteten i prosjektet ble fanget opp i evalueringen. Denne intervjuformen gir rom for initiativ fra informantenes side, noe som var viktig for å nå dette målet. Alle vi har kontaktet i forbindelse med evalueringen har vært engasjerte, har ønsket å bidra med sine synspunkter på DKS, og delta i evalueringen. Det har fra evalueringens side vært lagt vekt på at ledelsen i de mange ulike institusjonene skulle bli involvert i dialogen angående hvem som skulle intervjues i organisasjonene. Mens man i noen institusjoner har valgt å la nærmeste operative og saksbehandlende ledd bli intervjuet alene, har andre valgt å ha ledelse samt operativ eller saksbehandlende med i samme intervju. Som før nevnt oppleves Den kulturelle skolesekken som sterkt politisert gjennom utviklingen av proposisjoner og meldinger og de ulike politiske prosessene som har fulgt dette. På grunn av midlene som følger DKS er det dessuten tale om et tiltak med store økonomiske konsekvenser. Dette har vi erfart i forbindelse med inngåelser av intervjuavtaler og gjennom ulike forhandlingsrunder med informanter i forkant av intervjuene. I en institusjon har det for eksempel blitt gitt uttrykk for uenighet i direktørens utvelgelse av hvem som skulle intervjues i forbindelse med evalueringen. I en annen institusjon sa ledelsen at de var stolte av det de hadde fått til i forbindelse med DKS og prioriterte intervjuet foran andre, planlagte oppgaver. I de tilfellene der vi har fått spørsmål om å levere ut intervjuguide på forhånd, har vi avslått dette med begrunnelse i intervjumetoden. Intervjuguiden er i stikkordsform, og ment som redskap for å styre en samtale rundt de tema evalueringen fokuserer på. Dette skaper en fleksibilitet som vi ville ha mistet hvis spørsmålene var gitt på forhånd. Til de som har ønsket å vite noe om spørsmålene i forkant av intervjuet, har vi i stedet oppgitt temaene som vi ville ha en samtale rundt. De informantene som ønsket det, fikk lese transkribert intervju i etterkant.

Selv om det har vært stor velvillighet, har det altså også vært ambivalens og usikkerhet knyttet til det å skulle være informant for evalueringen. Endelig skulle man få si noe om erfaringene i Den kulturelle skolesekken, men hvilke konsekvenser ville dette kunne ha? Vi tolker dette som et uttrykk for at forventningene til evalueringen er store. Vi kommer nærmere inn på hvordan intervjuene med de ulike aktørene har vært gjennomført i fortsettelsen.

Egenevalueringen skal gi innsikt i begrunnelsene for valg av innhold i DKS samt bidra til analysen av styrke, svakhet, begrensninger og muligheter for DKS i forhold til de erfaringer fylkeskommunene har hatt med egne løsninger. Gjennom en spørsmålsliste har de 19 fylkeskommunene blitt bedt om å belyse egen modell i fylket, erfaringer som er gjort, utfordringer framover, ressursforvaltning (med hovedvekt på skoleåret 2004-05), innhold og kvalitet, og åpen plass for andre tema som fylkeskommunene har hatt ønske om å få berørt. Fylkeskommunenes kulturetat fikk anledning til å komme med forslag til to kommuner/skoler og to kunstnere/kunstneriske virksomheter i fylket. Hensikten var å få et bilde av hvem fylkeskommunenes kulturetat mente det kunne være relevant for evalueringen å kontakte for å innhente flere erfaringer angående tilbudene i DKS i fylket. De ble bedt om å gi en kort begrunnelse for forslagene.

En egenevaluering er metodisk sett et verktøy for å få fatt i selvforståelse og selvrefleksjon hos en institusjon, organisasjon eller en større gruppe aktører. Hensikten er med andre ord å få fatt i hva som gjøres, hvordan dette gjøres og hvilke begrunnelser som ligger til grunn for dette, med informantenes eget språk og ut fra deres perspektiver. I en egenevaluering har informantene stor innvirkning på fremstillingsform og informasjonsutvelgelse. Derfor er det i egenevalueringen hovedsakelig lagt vekt på generelle spørsmål angående aktivitetene som ønskes belyst. En gjennomgang av DKS-nettstedene i de ulike fylkeskommunene var en viktig del av pilotfasen. Søket ga inntrykk av at det er stort rom for tolkning av hva DKS kan være. På disse nettstedene finnes et bredt spekter av tilbud, fra formidling av profesjonell kunst til kulturformidling i bred forstand. Vi har derfor lagt vekt på å få fatt i hvordan ulike aktører ser på innholdet i DKS og om dette gjenspeiles i hvordan tiltaket er implementert og organisert.

I forarbeidet hadde vi tilgang til fylkenes planer og rapporter som er sendt inn til sekretariatet for ABM-utvikling. Disse rapportene ga inntrykk av en svært heterogen plan- og rapporteringspraksis angående organisering, økonomi og innhold. Det var få eller ingen variabler som kunne sammenlignes mellom fylkene. Vi ønsket gjennom egenevalueringene å få bekreftet eller avkreftet hvorvidt dette fortsatt var gjeldende praksis.

I pilotintervjuene tok vi sikte på å få redskap til å fange opp bredden i Den kulturelle skolesekken, både geografisk og når det gjelder organisatoriske variasjoner. På denne måten prøvde vi å få fatt i hva som kunne sies å være en felles begrepsbruk, felles problemstillinger, modeller, erfaringer, etc. Inntrykket av mangfold holdt seg stabilt. Til grunn for egenevalueringsspørsmålene ligger altså internettsøk, dokumentstudier og pilotintervjuer med representanter fra DKS-koordinatorer i fem fylkeskommuner, samt sekretariatet i ABM-utvikling som også gjennomgikk et pilotskjema. De øvrige pilotintervjuene, beskrevet tidligere, ble også lagt til grunn for egenevalueringen.

Ordlyden i spørsmålene i egenevalueringen kunne vært lagt tettere opp til stortingsmeldingene som omhandler Den kulturelle skolesekken. Imidlertid var vårt inntrykk fra pilotintervjuene at man ikke i så stor grad brukte begreper fra disse meldingene, men hadde en mer konkret begrepsbruk fra kulturlivets praksiser. For eksempel var det ingen som snakket om «elevers egenaktivitet», men det var omtaler av workshops der kunstnere arbeidet med elever ute i skolen. Man snakket litt om kulturkontakten, men lite om skolen og elevene. Derimot var «mottagerapparatet» for DKS-tilbudene et begrep som ble brukt i fylkeskommunene.

Når vi valgte egenevalueringsformen, var dette primært på grunn av en forventet effektivitet i forhold til den stramme tidsressursen vi rådde over. En annen begrunnelse var at vi gjennom pilotintervjuene fikk tydelige synspunkter om en mengde forhold som angikk Den kulturelle skolesekken både organisatorisk og innholdsmessig. Vi fant samstemmighet på noen områder og store ulikheter på andre. Hovedinntrykket var at alle ønsket å gi klare meldinger om svake og sterke sider ved DKS og at det var mange og konstruktive synspunkter på forbedringspotensialet i ordningen ute i fylkeskommunene. Et par av besvarelsene var imidlertid korte og generelle på noen punkter i beskrivelsen av egen aktivitet. En fylkeskommune ringte og ga klar beskjed om at denne spørsmålslisten ikke dekket den aktiviteten de drev med, og at de derfor ikke kunne besvare spørsmålene. En del ringte eller skrev e-post og spurte om det gikk an å komme med kritiske merknader om forhold i DKS-systemet i besvarelsen, mens andre igjen spurte når de skulle «få en anledning» til å komme med kritiske synspunkter på DKS. Mange ba om utsatt frist for innsending av egenevalueringene, blant annet fordi det var tidkrevende å få faktatallene.

For å få kjennskap til hvilken befatning fylkesmannens utdanningsavdelinger i praksis har hatt med DKS, gjennomførte vi telefonintervjuer med samtlige utdanningsavdelinger hos landets 18 fylkesmenn. På grunn av knappe tidsrammer var det viktig for oss å få informasjonen raskest mulig. Erfaringene vi gjorde oss med egenevalueringene hos fylkeskommunenes kulturavdelinger, tilsa at det kunne ta tid før informasjonen kom oss i hende hvis de skulle gjennomføre en tilsvarende egenevaluering. En annen grunn til å bruke telefonintervjuer framfor egenevalueringsskjemaer, var erfaringene med at selv om fylkeskommunens kulturavdeling har besvart egenevalueringsskjemaene, har de per telefon gitt uttrykk for at de hadde flere ting de ville formidle, og at dette best ville la seg kunne formidle muntlig. En tredje og medvirkende årsak til å velge telefonintervju, var at oppdragsbeskrivelsen for fylkesmannens utdanningsavdeling i forhold til DKS gir stort rom for tolkninger. Formålet her har vært å gripe tak i dette tolkningsrommet.

Det ble utarbeidet tre vide spørsmål som skulle favne de oppgavene fylkesmannens utdanningsavdeling har i forhold til DKS. Disse spørsmålene ble utviklet på grunnlag av pilotintervju og en gjennomgang av embetsoppdraget, samt korrespondanse fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmannens utdanningsavdeling. Utdanningsdirektoratet var behjelpelig med å varsle alle fylkenes utdanningsavdelinger om evalueringen gjennom sitt fylkesmannsnettverk, FM-nettet, stille korrespondanse til fylkesmannens utdanningsavdeling til disposisjon, samt å kommentere spørsmålene. Erfaringen viser at spørsmålene fungerte etter intensjonen. På lik linje med fylkeskommunenes kulturavdelinger fikk fylkesmannens utdanningsavdelinger anledning til å komme med forslag til to kommuner/skoler og to kunstnere/kunstneriske virksomheter i fylket, som kunne være relevante for evalueringen å kontakte, for å innhente flere erfaringer angående tilbudene i DKS i fylket.

Innenfor rammene av denne evalueringen var det rom for å velge ut og gjøre et dypdykk i to fylker. De to fylkene ble valgt ut fra kriteriet om at de gjenspeilte en viss representativ ulikhet blant fylkene når det gjelder geografi, sosiokulturelle faktorer og DKS-organisering. Utgangspunktet vårt for utvelgelse var forslagene fra informanter i fylkene, om to kommuner/skoler som kunne være relevante for evalueringen, disse måtte også gjenspeile representativ ulikhet.

I hvert av de to utvalgte fylkene intervjuet vi skoleleder/kulturkoordinator/kulturkontakt, lærere og elever i to utvalgte kommuner. I tillegg intervjuet vi skoleeier, ulike institusjoner og kulturformidlere. I denne utvelgelsesfasen brukte vi internettsøk som et sentralt virkemiddel, for å sammenligne aktuelle kommuner i fylkene og deretter for å velge skoler innenfor de aktuelle kommunene. For utvelgelse av skoler, se under.

Intervjuene med kunstnere, kulturformidlere, nasjonale aktører og andre som har vært involvert i Den kulturelle skolesekken vil bli brukt for å belyse spenninger og utdype perspektiver på organisatoriske, økonomiske og innholdsmessige sider ved DKS. Vi har lagt vekt på å intervjue en variert og representativ gruppe aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som dekker de ulike kunst- og kulturformene i DKS, og har dessuten valgt ut dem som på en eller annen måte har tilknytning til studiene av skolene vi besøkte.

Vi var til stede under et styringsgruppemøte for å presentere evalueringen i en tidlig fase og hadde da observatørstatus i resten av møtet. Dette for å få et innblikk i arbeidsmåten og kommunikasjonen mellom de ulike aktørene i styringsgruppa.

Vi var i pilotfasen til stede på en barneskole som hadde besøk av en musikkdramatisk forestilling. Hensikten med besøket var å få delta i situasjonen og snakke med kunstnere, elever, lærere og skolen i forbindelse med forestillingen. Denne forestillingen var et samarbeid mellom kommunens DKS-koordinator og Rikskonsertene. Forestillingene på denne skolen var del av en 8-dagers turné for kunstnerne. Kunstnerne fortalte at de hadde opplevd stor variasjon i atmosfæren under forestillingene på de forskjellige skolene de hadde besøkt.

Opplevelsene i tilknytning til denne observasjonen ga oss et bilde av hva et DKS-arrangement kan være fra forskjellige ståsted. Vi fikk et innsyn i elevenes reaksjoner underveis i forestillingen, men også i elevenes spørsmål til musikerne/skuespillerne etterpå. Vi møtte en mye omtalt fortolkning av lærerrollen, i og med at lærerne ikke deltok på lik linje med elevene. De satte seg for eksempel ikke ned for å oppleve forestillingen sammen med elevene. I stedet så lærerne det som en viktig del av arrangementet å disiplinere elevene slik at det til enhver tid hersket ro i salen. Vår vurdering går i retning av at elevene gjennom denne forestillingen ble forstyrret og kanskje også forhindret i å oppleve forestillingen fullt og helt. Disiplineringen fra lærerne ble et forstyrrende element både for elevene, for oss som observatører og for kunstnerne. Det totale inntrykket vi fikk av skolens håndtering av arrangementet, ga oss et godt inntrykk av hvilke problemstillinger som søkes håndtert av de mange aktørene i DKS.

Vi fikk oppleve både forholdet mellom lærer og elev, skolens forhold til kultur, elevers og læreres forhold til kunstnere, den formidlende kunstinstitusjonens arbeid, alt satt inn i et system som endte opp i en tidsavgrenset situasjon der elevenes opplevelse og utbytte «står på spill». På denne måten fikk vi en viktig referanse i forhold til intervjuer med ulike aktører, og vårt hovedspørsmål som gjelder hvilke erfaringer og vurderinger hver og en har i forhold til DKS.

Som et ledd i datainnsamlingen i en av kommunene besøkte vi en utstilling av elevarbeider innenfor installasjon, bilde, skulptur og foto. På en av skolene vi besøkte hadde elevene i 7. klasse deltatt i verksteder med kunstnere og disse arbeidene var stilt ut på et kunstmuseum. Vi besøkte utstillingen etter å ha fått omtale av både utstillingen og arbeidet rundt prosjektet av skolens rektor. Utstillingen ble høytidelig åpnet av en politiker som også er medlem av styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken i kommunen. DKS-koordinator, kunstnere/kurslærere, elevene fra skolene som stilte ut, og deres lærere fylte salene, og det var stor stemning. Elevenes arbeider hadde stor variasjonsbredde, fra imponerende modne studier til det mer klisjépregede og favnet hele bredden i hva man kan forvente når alle elever på klassetrinnet deltar, ikke bare de spesielt kunstinteresserte og kunsterfarne.

Vi har deltatt på to kulturtorg: i Møre og Romsdal og i Rogaland. I tillegg har vi vært observatører på en konferanse som ble arrangert av sekretariatet i ABM-utvikling i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening (NTO). Erfaringen fra denne konferansen var at bevisstheten om at en person fra DKS-evalueringen var til stede i salen, ble et ekstra element i debatten ut over det som var dagsorden. Dermed ble funksjonen som observasjonen var ment å ha fra vår side, borte. Erfaringen førte til at vi har valgt å ikke delta på konferanser, etc. som har vært arrangert i forbindelse med DKS i løpet av evalueringsperioden.

Vi har ved flere anledninger blitt kontaktet og fått sterke oppfordringer om å inkludere andre aktører enn dem vi har valgt ut som informanter. Når vi har fått slike henvendelser, har vi bedt vedkommende om å gi oss en skriftlig begrunnelse for hvorfor de mener at de skal være med i evalueringen. Dette har vært aktører fra kunst- og kulturfeltet som er vant til å opptre som kulturpolitiske aktører, og når innspillene er preget av dette reduseres nytten i forhold til evalueringen. Andre aktører fra dette feltet har kontaktet oss for å presisere spørsmål som har vært oppe i intervjuer, og de har skrevet notater i etterkant av intervjuet. En del av disse henvendelsene har preg av å være initiativer i en strategisk tenkning, mens andre innspill har fungert mer utdypende om tema vi hadde oppe i intervjuet.

I tillegg til disse datakildene, har vi presentert evalueringen på et styringsgruppemøte. Vi har deretter levert to utkast til rapporten. Det første utkastet ble levert til Kultur- og kirkedepartementet og styringsgruppen i midten av juni. Da fikk vi muntlige kommentarer fra KKD, dessuten fra styringsgruppen på et styringsgruppemøte, og i den forbindelse ble vi invitert til møter med hver av statssekretærene. Vi fikk i forbindelse med dette utkastet også en skriftlig kommentar fra ABM-utvikling og sekretariatet for DKS. Det andre rapportutkastet ble levert KKD som oppdragsgiver, samt styringsgruppe, referansegruppe, Utdanningsdirektoratet samt ABM-utvikling og sekretariatet for DKS 1.september. Vi har fått skriftlige kommentarer til dette utkastet.

Vi har opplevd et overveldende engasjement fra alle som har ment seg involvert i Den kulturelle skolesekken på en eller annen måte. Imidlertid har det vært et klart mønster i dette. Mens skolesiden har vært glade for å bli spurt, har mange aktører på kunst- og kultursiden bedt om å bli intervjuet, hatt innsigelser i forhold til våre spørsmål og vårt utvalg av informanter, osv. Dette engasjementet har vi sett på som et uttrykk for de erfarte posisjonene og maktrelasjonene i Den kulturelle skolesekken, og det kan være et uttrykk for at det foreløpig er kultursiden som oppfatter seg som «eiere» av ordningen, mens skolesiden opplever seg som «mottagere» på ulike måter. Dette ser vi det som viktig å utforske i evalueringsarbeidet, gjennom å kartlegge spenninger i DKS, blant alle aktører både nasjonalt, regionalt og lokalt. Forholdet mellom nivåene omfatter spenninger mellom ovenfra-og-ned-perspektivet, og nedenfra-og-opp-perspektivet. For eksempel når det gjelder hvor ulike typer beslutninger som fattes, hvordan kommunikasjonen går, og konsekvensene av de økonomiske føringene som ligger i DKS-systemet. Dette vil kunne belyse makt og innflytelse generelt i DKS. Det vil også bli lagt vekt på spenninger i forholdet mellom de kulturpolitiske og de skolepolitiske føringene i meldinger og andre styringsdokumenter, og realiseringen av disse innenfor DKS. Dette vil kunne belyse i hvilken grad ambisjonene om utviklingen av helhetlige løsninger er realisert.